Helt opp i tyveårene slet Heidi Gellein med tvilstanker og kjente ofte på et sinne mot Gud når livet ikke ble slik hun hadde tenkt seg. I dag er forfatteren opptatt av å hjelpe kvinner med å se at de er elsket slik at de står støtt – også når livet ikke svarer til forventningene.
Hun har fått noen timer for seg selv hjemme i Grimstad, så tankene kan vandre fritt og hun kan dele litt fra årene hun har lagt bak seg. De tre barna er på tur med pappa Martin, og ute begynner gradestokken å vise lavere temperaturer. Heidi har mye på hjertet.
– Jeg vokste opp i et kristent hjem like ved Kristiansand og har alltid visst at Gud var der. Men i ungdomstiden kom det en sterk tvil inn i livet mitt. Jeg tenkte mye, blant annet på det ondes problem. Det var mange flere spørsmål enn svar, forteller hun.
Dobbel krise
Heidi bruker tid på å finne ordene, det er enda levende for henne hvor vanskelig det var i tyveårene å akseptere at hun, ei sporty jente med fast jobb som sykepleier ved Universitetssykehuset i Stavanger, var langtidssykemeldt på grunn av slitasje i et kne. Hun kjente på et sinne, et opprør mot Gud.
– Det var en livskrise og en troskrise på samme tid. Jeg hadde bygd så mye av min identitet rundt jobben og den sporty livsstilen min at jeg ikke lenger visste helt hvem jeg var. Jeg våknet om morgenen helt alene og visste at ingen kom til å etterlyse meg om jeg bare sov videre. Mann hadde jeg heller ikke fått. Det var en sterk og vond opplevelse.
Meningsfull jobb
Heidi gikk i Misjonskirken i Stavanger og begynte å gå jevnlig til veiledningssamtaler for å få opp de indre flokene hun bar på. Det ble starten på et sterkt vennskap fordi hun ble møtt med forståelse og varme.
– Jeg gikk til samtaler i flere år. Hun lot meg komme med alt, jeg fortalte at jeg var sint på Gud, og at jeg tvilte på at han var trofast mot meg når jeg så hvordan alt hadde blitt. Jobben min var så meningsfull, og jeg opplevde ofte å få være til velsignelse. Nå var alt tatt fra meg.
Verdt å elske
Etter ett år skjedde det noe som ble til et vendepunkt for henne. Hun fikk ofte forbønn for det vonde kneet, men denne gangen skjedde det noe spesielt.
– Jeg kjente på en motstand inne i meg, så jeg gikk motvillig til kapellet den dagen. Etter at vi hadde bedt, sa en av dem som ba for meg at jeg skulle høre etter om Gud ville si noe til meg.
Heidi lukket øynene og prøvde å konsentrere seg, men hun hørte ingenting.
– Prøv igjen, sa de, og det gjorde jeg. Det var ikke slik at jeg hørte en stemme, men det kom en klar tanke til meg der og da. «Du er verdt å elske akkurat som du er.» Det hadde jeg aldri skjønt på ordentlig før.
Spennende begynnelse
Den sinte dama som kom sent på møtene og dro før de var ferdig, var verdt å elske. Hun beskriver det som at ordene endelig gikk fra hodet til hjertet.
– Dagen etter kjørte jeg hjem på påskeferie i den røde Toyotaen min. Jeg satt og gråt hele veien og sa til Gud at siden han elsket meg, så kunne han få hele meg. Det var begynnelsen på en utrolig spennende reise.
Personlige bøker
Fra da av visste hun at Gud tåler alt og at han var trofast selv om livet ikke var slik hun hadde tenkt seg. Det var tid for forandring.
– Jeg omskolerte meg til sosionom og flyttet etter noen år til Kristiansand. Der traff jeg mannen min, vi giftet oss og jeg ble mamma for første gang. Det sprudlet inni meg, og jeg følte etter hvert på et kall til å skrive to bøker. Det var «Mammahjerte» og «God nok», lavterskelbøker som tar opp tema rundt identitet. Det har vært viktig for meg å formidle personlig om at vi er elsket akkurat slik som vi er.
Sterkt mot
Da barn nummer tre kom for fire år siden, tok livet igjen en vending som Heidi ikke hadde sett for seg. Hun hadde mye vondt og var ofte trøtt. Etter hvert konstaterte legen leddgikt. Nedsatt arbeidskapasitet etterfulgt av en lang sykemeldingsperiode ga ekko til situasjonen med det vonde kneet.
– Denne gangen var jeg blitt kjent med Gud. Jeg var ikke sint lenger, jeg kjenner meg tvert imot veldig avhengig av ham. Når ungene er i barnehagen og på skolen går jeg turer, ber og hører på undervisning, og søker Gud. Det lader meg opp og gir meg et sterkt mot.
Som et smykke
Det er likevel noen dager som er vanskeligere enn andre. Hun har gått ned til 20 prosent stilling, og en regnværsdag utenfor Rema 1000 hjemme i Grimstad kjente hun på at hun var en av dem som ikke gikk på jobb og var unyttig.
– Igjen fikk jeg en sånn klar tanke som gjorde at jeg visste det var Gud som talte til meg. «Du skal ikke forakte livet ditt,» sa han til meg. «Du skal bære det som et smykke.»
Ingen sammenligning
For å kunne gjøre det, og legge livets puslespill på en ny måte, har ærlighet vært en viktig brikke. Som leder for en cellegruppe med jenter i alle aldre, legger Heidi vekt på at de skal være åpne med hverandre om livet slik det faktisk er. Bare slik kan man komme videre og bygge en identitet som står når det stormer som verst.
– En sunn identitet er også viktig for meg som mamma. Jeg spør ofte meg selv om hvem som skal være forbilde for barna mine om ikke jeg er det selv. Mitt forhold til kroppen, maten jeg serverer, huset og klærne, hvem skal formidle sunnhet i forhold til dette om ikke jeg som mamma gjør det? Vi var aldri kalt til å leve under det presset som er i samfunnet nå.
Det aller fineste
Ikke minst gjelder det blant venner; at det ikke blir overfladiske relasjoner som egentlig bare handler om å sammenligne seg med hverandre.
– Vi er ikke skapt til å gå rundt og sammenligne fasader, Gud får mye mer plass i vår ærlighet. Om vi «knuser krukken vår» får Gud både mer plass mellom oss og i oss. Å bygge slike relasjoner er noe av det fineste jeg har vært med på.
Erfaringer på trykk
Å være kronisk syk med et håp om helbredelse er å leve med en dobbelhet som Heidi opplever meningsfull.
– Jeg venter ikke på å bli frisk, men lever denne dagen fullt ut med de krefter jeg har her og nå. Og jeg er mer takknemlig enn jeg var før. Takknemlig for gode dager, for at jeg fikk barn, for at jeg ikke er mer alvorlig syk, for mannen min. Og jeg opplever sterkt at Gud er med meg gjennom dette.
Selv om skrivingen går saktere enn før, er Heidi i gang med sin tredje bok som planlegges utgitt neste sommer.
– Denne boka blir annerledes, den går dypere i forhold til troen og utfordrer kanskje litt mer enn de to andre. Jeg skriver om mange tema, blant annet om at Gud er trofast selv om livet iblant ikke blir slik jeg hadde tenkt. Teksten blir personlig og ærlig slik de to forrige. Det jeg skriver om har jeg virkelig selv fått erfare.
Tekst/ Linda Helén Haukland
Foto/ Katrine Loftesnes Pettersen