Takket være våre mødre, har de aller fleste av oss hatt noen som tok ansvar for vår vekst og modning de første dagene, månedene og årene av våre liv. Uten en mor som ga oss nærhet, tid, mat og drikke, hadde vi ikke vokst og blitt den vi er i dag.
At noen tok ansvar for vår vekst de første årene av våre liv, var livsnødvendig. Når vi enda ikke var så modne at vi forsto at vi selv måtte ta til oss næring, var vi helt avhengige av andre for å kunne leve.
Eget ansvar
Like naturlig som det var at noen tok ansvar for vår vekst og modning i våre første levedager, er det naturlig at vi i dag tar ansvar for vårt egen liv, utvikling og vekst. Vi sørger for å spise når vi er sultne, drikke når vi er tørste. Vi tar egne valg slik at vi lever sunt og forsvarlig. Vi tar avgjørelser for oss selv når det gjelder å bruke tid på aktiviteter og stimuli som sørger for vekst og utvikling.
Hvis jeg i en alder av 56 enda ikke visste hvordan jeg skulle spise eller drikke, ville det være svært unaturlig. Som en voksen person kan jeg ikke lenger overlate til andre å ta ansvar for min vekst og mitt næringsinntak.
Nye områder
Det er mitt ansvar å sørge for vekst. Også i mitt åndelige liv. Hvis jeg har vært kristen i tre, fire, ti eller femten år, og fortsatt er avhengig av andre for å mate mitt åndelige liv eller sørge for at jeg vokser i mitt kristenliv, er det noe som er alvorlig feil.
Vekst skjer ikke av seg selv. Vekst er et valg jeg må ta. Hver dag. Hvilke valg tar jeg som sørger for at jeg vokser i kjennskap og kunnskap om Gud, som fører meg videre i etterfølgelse og lydighet, og som fører meg stadig inn i nye områder i det som er mitt kall og min tjeneste? Vekst er mitt eget ansvar.
Å ta ansvar for din egen vekst kan være ubehagelig og krevende. Vekst betyr nemlig at du må bevege deg videre fra det trygge, velkjente og vante.
Våre daglige valg er viktige i forhold til åndelig vekst. Hvordan bruker jeg tiden min? Hvordan investerer jeg pengene mine? Hva forer jeg tankelivet mitt med? Hvilke venner omgir jeg meg med? Hvem kobler jeg meg med som hjelper meg til å strekke meg og utvikle mitt åndelige liv? Hva slags bibellese-vaner har jeg? Hvordan legger jeg til rette for tid med Gud så hans nærvær får prege meg og han får mulighet til å tale inn i mitt liv?
Øvet tro
Å ta ansvar for din egen vekst kan være ubehagelig og krevende. Vekst betyr nemlig at du må bevege deg videre fra det trygge, velkjente og vante. Du må se bort fra følelsene og velge rett. Du må velge bort noen mennesker i livet ditt som ikke preger deg positivt. Du må strekke deg mot nye utfordringer og områder. Du må rydde bort noen distraksjoner. Du må prøve deg på ting du ikke har gjort før. Du tar steg du ikke turte før. Du øver opp din egen tro og tillit til at Gud er med også når du ikke har full kontroll selv. Du må velge å lære noe nytt.
Djerv og trygg
Du tar ansvar for din egen vekst når du velger rette ord og taler ut Guds muligheter i stedet for omstendighetenes umuligheter. Du blir det du bekjenner. Du går dit du har vendt ditt ansikt. I hvilken retning går du?
Vekst slutter aldri! Lev derfor med en innstilling om at det alltid er noe mer å lære, det er alltid nye erfaringer å få, det er alltid mer land å innta. Du kan fortsatt vokse i modenhet, kunnskap, kjærlighet, innsikt og åndelig følsomhet. Du kan bli djervere og tryggere. Du kan påvirke enda flere.
Din beste utgave
Det hender vi trår feil. Men ikke gi opp. Reis deg opp og gå videre. Det kommer nye muligheter til å prøve igjen. Mennesker som aldri har gjort feil, har antakelig ikke gjort så mye i det hele tatt. La ikke frykt holde deg igjen. Særlig ikke menneskefrykt.
Ta ansvar for egen vekst. Vær lærevillig. De kloke lærer noe nytt mens de andre kaster bort tiden på unyttige ting.
De gode nyhetene er at alt du trenger for liv, vekst og åndelig helse, finnes i livet med Gud, i hans ord og i hans kraft. Ikke bare les Bibelen, men gjør det Ordet sier. Ikke bare observer hva Gud gjør, men vær selv en del av det. Inviter Den Hellige Ånds kraft til å virke gjennom deg.
Med Gud på laget utvikler du deg til å bli den beste utgaven av deg selv.
Av Anne Gustavsen
Foto: Shutterstock