Happikidz på Sagene er den eneste gjenbruksbutikken for barn i Oslo. De frivillige som holder hjulene her i gang, har som mål å skape både holdnings- og handlingsendring, ikke minst i folks hverdagsliv.
Det
er en av disse regntunge dagene som vitner om at høsten er i ferd med å få
overtaket på sommeren. Jeg trekker hetten godt over hodet før vi går av bussen
på Sagene i Oslo, og fotografen slår opp sin noe haltende paraply.
Fra lite til litt større
Allerede idet vi runder det første gatehjørnet ser vi et fargerikt skilt med
navnet «Happikidz» noen meter lenger ned i veien, og snart lyser det store
utstillingsvinduet mot oss.
Vi
går opp et par trappetrinn og rister av oss regnet før vi entrer butikken. En
utenforstående ville nok ha kategorisert den som liten, men de frivillige som
driver «Happikidz» velger andre adjektiver når de skal beskrive Oslos eneste
gjenbruksbutikk for barn. De har nemlig det forrige lokalet på Torshov ferskt i
minne, som alt i alt tilbød beskjedne elleve kvadratmeter.
– Det var knøttlite, men et sted må man jo begynne, ler daglig leder, Lisa
Maria Hareide.
Gründerarbeid
Hun står med hodet i skurebøtta når vi kommer inn, – sånn er det å være
gründer. Til og med har «Happikidz» gitt henne mer klesvask, for her er det kun
rene klær som selges.
– Hvis klærne som doneres ikke er nyvasket, tar jeg dem en runde i maskinen
hjemme.
Nye
klær de mottar vaskes derimot ikke. Der oppfordres heller kjøperen til å vaske
klærne noen ganger før bruk fordi de ofte inneholder store mengder kjemikalier
som verken er bra for mennesker eller miljø.
– I «Happikidz» vil vi fronte kunnskap og øke forbrukerbevistheten for å skape
endring både hos de store kleskjedene og i våre hverdagsliv. Hvis vi som
forbrukere vil kjøpe nytt, burde vi vært villige til å støtte opp om rettferdig
handel. Det koster litt mer, men gir høyere lønninger til de som trenger det,
og selv kan vi møte prisen ved å kjøpe færre plagg.
Så et behov
Da Lisa Maria ble mor for første gang, var hun overrasket over at Oslo ikke hadde
egne gjenbruksbutikker for barn. Resultatet ble at hun sa opp lærerjobben og startet
en selv. Kombinasjonen av frivillig drift, og at overskuddet går til
organisasjonen «Aktiv barnehjelp», som støtter barnehjemsbarn i Polen og
hjelper gatebarn på Filippinene, gjør at kundene beskriver det som meningsfylt
både å donere klær og å handle her.
Vi
har satt oss på hver vår gule stol i butikkens lange, smale bakrom. Det er ikke
stort, men trendy og ryddig. Langs den ene veggen er det hyller fra gulv til
tak med gjennomsiktige plastbokser med sortert tøy. Langs den andre veggen er
det en lang arbeidsbenk, der symaskinen midt på benken er tilgjengelig både for
de frivillige og for hvem som helst som ønsker å reparere eller redesigne tøy.
Denne
våren hadde «Happikidz» et spennende samarbeid med valgfaget «Design og
redesign» på en lokal skole.
– Ungdommene dekket til flekker og hull med både stofftrykk og ulike
applikasjoner, og resultatet ble kjempebra. Ekstra gøy var det at læreren likte
butikken så godt at hun faktisk skal begynne her som frivillig.
Et lysende engasjement
Det er en god samfunnstrend at flere og flere kjøper brukt, men fortsatt er det
én ting som mange er skeptiske til:
– Få vil gi bort brukte barsel- og bursdagsgaver, selv om de gjerne ønsker seg
det selv. Ved at flere sier «Vi ønsker oss brukt» kan også dette snus.
Selv
om «Happikidz» egentlig er stengt i dag, står døren åpen, og flere ganger
kommer det folk inn, noen for å kikke og noen for å levere klær. Lisa Maria
smetter derfor stadig ut fra bakrommet og slår av en liten prat. «Happikidz»-staben
har innsett at utvidede åpningstider må komme i takt med flere frivillige.
– Håpet er å få med en større gjeng
slik at vi både kan holde mer åpent og ha et tettere arbeidsfellesskap.
Engasjementet
lyser fortsatt ut av Lisa Marias øyne når vi begynner å nærme oss en
avslutning.
– Jeg kunne snakket om gjenbruk, miljø og forbrukeransvar hele dagen, ler hun.
– Jeg tror Gud har lagt ned i oss talenter og interesser. Når han gir oss
tanker og drømmer om å gjøre noe, er jeg overbevist om at han er med. Det har
jeg i alle fall selv erfart.
Tekst:
Mai-Linn Strand
Foto: Susanne Øy Tennfjord