Du leser nå
«Brukt ønskes»

«Brukt ønskes»

Happikidz på Sagene er den eneste gjenbruksbutikken for barn i Oslo. De frivillige som holder hjulene her i gang, har som mål å skape både holdnings- og handlingsendring, ikke minst i folks hverdagsliv.

Det er en av disse regntunge dagene som vitner om at høsten er i ferd med å få overtaket på sommeren. Jeg trekker hetten godt over hodet før vi går av bussen på Sagene i Oslo, og fotografen slår opp sin noe haltende paraply.

Fra lite til litt større
Allerede idet vi runder det første gatehjørnet ser vi et fargerikt skilt med navnet «Happikidz» noen meter lenger ned i veien, og snart lyser det store utstillingsvinduet mot oss.
                Vi går opp et par trappetrinn og rister av oss regnet før vi entrer butikken. En utenforstående ville nok ha kategorisert den som liten, men de frivillige som driver «Happikidz» velger andre adjektiver når de skal beskrive Oslos eneste gjenbruksbutikk for barn. De har nemlig det forrige lokalet på Torshov ferskt i minne, som alt i alt tilbød beskjedne elleve kvadratmeter.
– Det var knøttlite, men et sted må man jo begynne, ler daglig leder, Lisa Maria Hareide.

Gründerarbeid
Hun står med hodet i skurebøtta når vi kommer inn, – sånn er det å være gründer. Til og med har «Happikidz» gitt henne mer klesvask, for her er det kun rene klær som selges.
– Hvis klærne som doneres ikke er nyvasket, tar jeg dem en runde i maskinen hjemme.
                Nye klær de mottar vaskes derimot ikke. Der oppfordres heller kjøperen til å vaske klærne noen ganger før bruk fordi de ofte inneholder store mengder kjemikalier som verken er bra for mennesker eller miljø.
– I «Happikidz» vil vi fronte kunnskap og øke forbrukerbevistheten for å skape endring både hos de store kleskjedene og i våre hverdagsliv. Hvis vi som forbrukere vil kjøpe nytt, burde vi vært villige til å støtte opp om rettferdig handel. Det koster litt mer, men gir høyere lønninger til de som trenger det, og selv kan vi møte prisen ved å kjøpe færre plagg.

Så et behov
Da Lisa Maria ble mor for første gang, var hun overrasket over at Oslo ikke hadde egne gjenbruksbutikker for barn. Resultatet ble at hun sa opp lærerjobben og startet en selv. Kombinasjonen av frivillig drift, og at overskuddet går til organisasjonen «Aktiv barnehjelp», som støtter barnehjemsbarn i Polen og hjelper gatebarn på Filippinene, gjør at kundene beskriver det som meningsfylt både å donere klær og å handle her.
                Vi har satt oss på hver vår gule stol i butikkens lange, smale bakrom. Det er ikke stort, men trendy og ryddig. Langs den ene veggen er det hyller fra gulv til tak med gjennomsiktige plastbokser med sortert tøy. Langs den andre veggen er det en lang arbeidsbenk, der symaskinen midt på benken er tilgjengelig både for de frivillige og for hvem som helst som ønsker å reparere eller redesigne tøy.
                Denne våren hadde «Happikidz» et spennende samarbeid med valgfaget «Design og redesign» på en lokal skole.
– Ungdommene dekket til flekker og hull med både stofftrykk og ulike applikasjoner, og resultatet ble kjempebra. Ekstra gøy var det at læreren likte butikken så godt at hun faktisk skal begynne her som frivillig.

Et lysende engasjement
Det er en god samfunnstrend at flere og flere kjøper brukt, men fortsatt er det én ting som mange er skeptiske til:
– Få vil gi bort brukte barsel- og bursdagsgaver, selv om de gjerne ønsker seg det selv. Ved at flere sier «Vi ønsker oss brukt» kan også dette snus.
                Selv om «Happikidz» egentlig er stengt i dag, står døren åpen, og flere ganger kommer det folk inn, noen for å kikke og noen for å levere klær. Lisa Maria smetter derfor stadig ut fra bakrommet og slår av en liten prat. «Happikidz»-staben har innsett at utvidede åpningstider må komme i takt med flere frivillige.
Håpet er å få med en større gjeng slik at vi både kan holde mer åpent og ha et tettere arbeidsfellesskap.
                Engasjementet lyser fortsatt ut av Lisa Marias øyne når vi begynner å nærme oss en avslutning.
– Jeg kunne snakket om gjenbruk, miljø og forbrukeransvar hele dagen, ler hun.
– Jeg tror Gud har lagt ned i oss talenter og interesser. Når han gir oss tanker og drømmer om å gjøre noe, er jeg overbevist om at han er med. Det har jeg i alle fall selv erfart.

Tekst: Mai-Linn Strand
Foto: Susanne Øy Tennfjord

3 Delinger
Bla til toppen