Jeg nærmer meg overgangsalderen, og det er vanskelig å si høyt. Jeg er en av dem som ikke vil bli eldre, men som vet at jeg blir det. Det hjelper å se på noen som er eldre enn meg. Da oppdager til og med følelsene mine at livet har verdi i alle livsfaser.
Det vil vel være å overdrive å kalle meg ungdom når jeg er i 40-åra. Jeg er rett og slett i overgangen fra voksen til godt voksen. Det er visst litt av hvert som kan plage en dame i denne overgangen. Det er litt krevende, men dette skal jeg klare.
Det er en annen overgangsalder som nok er mye mer krevende. Overgangen mellom barn og ungdom,- den tiden barnet er midt i mellom. Vi kaller dem for «tweens».
Jeg har snakket med mange av dem. De kjenner på at de kan være barn når de er hjemme, men når de møter andre i skolegården eller på fotballbanen, så er de ungdommer. De står under sterk påvirkning og de strever med følelsen av å ikke være bra nok og å ikke mestre. De bruker ordet «stress» når de skal beskrive hverdagen med skole, lekser og organisert aktivitet.
På skolen skal de organisere sin egen lekseplan og sette seg mål for alt de vil oppnå. Samtidig speiler de seg i hverandre,- i alle de som får til det de selv ikke synes de mestrer.
Det sies av selvfølelsen hos «tweens» er lavere enn noen gang.
«Tweens» har et enormt potensiale, og de kan virkelig være lyttende og nysgjerrige. De skal løsrive seg litt, men de er glad for at det er voksne tilstede, og de forteller og samtaler gjerne. De er åpne for evangeliet, og de er ærlige. Ofte er det de store spørsmålene de tenker på. De eksistensielle spørsmålene.
Det å være tilstede for barn i overgangsalderen er spennende og fint. Noe av det beste vi kan møte dem med, er et stort nok rom hvor de kan være seg selv. De vil ha relasjoner, og vi som voksne kan få legge til rette for et godt miljø hvor de kan finne relasjoner med hverandre, med voksne og med Jesus. Et fristed hvor de opplever at de er bra nok og at de er elsket, – hvor de kan slappe av, stille spørsmål, leke, skravle og base. Der kan evangeliet forkynnes.
Da hjelper vi barna i overgangsalderen, og det har de godt av.
Føbe Elise Edvardsen er gift med Øyvind, og sammen har de fire barn. Føbe jobber som pastor i Filadelfiakirken Sarpsborg med ansvar for barn og familier. Noe av det hun gleder seg aller mest over, er å se vekst og det Gud gjør i menneskers liv.