Du leser nå
#Brobygger – fulltid med ungdom

#Brobygger – fulltid med ungdom

Selv om Linn Magritt Jansen Bru (27) helt siden barndommen drømte om å bli politi, valgte hun etter kun ett år i arbeidslivet å legge uniformen på hylla. At hun fra da av måtte skaffe sin egen lønn fikk heller stå sin prøve. Det viktigste var å få tid til å være sammen med ungdom.


Det er en av de litt kalde og sure dagene i Oslo, men den oransje dunjakka, og den varme og spretne holdningen til Linn Magritt Jansen Bru lyser opp. Vi møter henne like under det velkjente Freia-skiltet på Karl Johan.

En annerledes kafé-prat
Det er kamp om plassene på sentrumskafeene denne lørdag ettermiddagen, og de mange som kommer og går på våre nabobord får med seg spennende bruddstykker fra en 27-åring som lever livet ganske annerledes enn gjennomsnittet. Linn Magritt prater høyt og tydelig, og med stort engasjement, om «bønn» og «Jesus», «frelse» og «dåp», og jeg mistenker flere rundt oss for å ha ørene på stilk. Det er oppsiktsvekkende i Norge i 2019, å få servert historie etter historie om unge mennesker som har fått sine liv forvandlet etter et møte med Jesus.

Politi-drømmen
Linn Magritt vokste idyllisk opp på Bru i Rogaland. At øya deler navn med hennes familie, gir en indikator på dens størrelse. Hun beskriver en trygg plass der alle kjenner alle og der familiens gårdshage var det naturlige samlingspunktet for barn og ungdom. Troen på Jesus var en selvfølgelig del av livet.
            Allerede før ungdomsskolen drømte hun om å bli politi.
– På den tiden kjørte pappa motorsykkel, så til å begynne med var det tanken på å bli motorsykkelpoliti som drev meg. Men etter hvert handlet det mer om å ha et spennende yrke der jeg kunne jobbe med mennesker.
            Den målrettede ungdommen jobbet hardt for å komme inn på idrettslinjen på videregående, for så å klare de fysiske kravene for å komme inn på Politihøgskolen i Oslo.

I hus med risikoungdom
Da Linn Magritt skulle flytte fra hovedstaden etter endt politiutdannelse, var det ingenting hun heller ønsket enn bosette seg et sted der hun kunne få bety en forskjell, ikke bare som politi, men også som en etterfølger av Jesus.
– «Gud, send meg et sted der du kan bruke meg!», var min gjentakende bønn det siste året i Oslo. Jeg tenkte at jeg sikkert kom til å havne i «gokk», på et sted helt uten andre kristne, og kjente at det var jeg både villig til og klar for.
            Før siste studieår i Oslo, hadde hun bak seg et praksisår i Trondheim, på en forebyggende avdeling med fokus på gjerningspersoner under 18 år.
– Det var knallspennende, uttrykker hun engasjert på klingende rogalandsdialekt, og forteller om både skolebesøk med foredrag, bekymringssamtaler og oppsøkende arbeid på ungdomsklubber og torg.
            Men like viktige erfaringer fikk hun av å bo i et kollektiv med risikoungdom, et tilbud drevet av en av byens menigheter.
– Vi var fire ungdommer fra menigheten som bodde sammen med to – tre risikoungdom som slet med rus, selvskading og ulike psykiatriske diagnoser. Målet var å bidra med tid, omsorg og tilstedeværelse og på den måten skape et trygt og stabilt hjem å komme hjem til, og samtidig legge til rette for en sunn endring.

Møtet med Young Life
Å jobbe med ungdommer har gått som en rød tråd gjennom Linn Magritts liv, og mens hun søkte Gud for veien videre etter endt utdannelse, kom hun over arbeidet Young Life. Organisasjonen er internasjonal og arbeider i over 100 land. Tanken er at voksne skal gå tett med unge mennesker og være nært tilstede i livene deres. Young Life fokuserer på alle ungdommer, og skiller ikke på hva slags bakgrunn og familieforhold, eller hvilke interesser eller evner de har.
– Jeg så hvordan lederne der brant for ungdommer, og virkelig engasjerte seg i dem. Jeg forsto: Dette er noe for meg!
            På en nasjonal lederweekend for organisasjonen ble hun sittende på frokostbord med to voksne damer fra Karmøy.
– Jeg fortalte hvor jeg var i livet, og at jeg ønsket å engasjere meg i Young Life. De svarte med å si at de skulle starte en bønnekampanje for å få meg til Karmøy. De var hyggelige og morsomme, men på min side av bordet satt jeg overbevist om at Gud hadde en annen plan for meg. Karmøy har tross alt rykte på seg for å være Norges mest kristne øy.

Hjerte for Karmøy
I over et halvt år søkte hun på politistillinger uten å få napp. Ventetiden brukte hun blant annet på en bibelskole i utlandet.
– Mens jeg gikk der merket jeg at Gud på nytt satte fokuset i livet mitt. Han viste meg hva som virkelig betyr noe. Jeg brukte god tid på bibellesning og bønn, og jeg skjønte at det lå mye mer i relasjonen med Jesus enn det jeg var klar over.
            I tillegg kjente hun til sin overraskelse noe nytt på innsiden: Hjertet begynte å banke for Karmøy, og etter hvert ble hun overbevist om at det var dit hun skulle. Av de over 40 stedene hun hadde sendt inn søknader, viste Karmøy lensmannskontor seg å være det første stedet som tilbød henne jobb. Det tok hun som en bekreftelse.
– Da jeg flyttet til øya inviterte folk meg på middag, hjalp meg å finne en plass å bo og tok meg imot som om jeg virkelig hørte til. Det opplevdes nesten som om det var Jesus selv som sto der og sa: «Velkommen hjem!»

Fra hundre til null
I politijobben savnet Linn Magritt å følge mennesker over tid. Det frivillige engasjementet hennes i Young Life, derimot, var midt i blinken. «Det er det beste og mest krevende jeg noen gang har gjort. Jeg elsker det», skrev hun i facebook-oppdateringen der hun kunngjorde sin oppsigelse i politiet.
– Jeg forsto ganske fort at jeg jobbet i politiet for å tjene penger til å kunne gjøre det jeg egentlig ville. Jeg er kjempetakknemlig for utdannelsen jeg har, – den er helt gull når jeg jobber med ungdom, men det å få være fulltid i Young Life ble for meg enda mer meningsfullt.
            Stillingen hennes i Young Life startet på null da hun sluttet i politiet, og har vokst i takt med at hun selv har klart å skaffe støttepartnere som bidrar med en valgfri sum i måneden.
– Jeg har ikke enda kommet helt dit jeg burde ha vært, økonomisk sett, og det har sikkert en sammenheng med at det ikke har ligget helt naturlig for meg å spørre andre om penger. Men i det siste har jeg jobbet med meg selv for å tenke at de som blir med som sponsorer egentlig er skikkelig heldige. De får tross alt en kjempefin mulighet og en invitasjon til å være en del av et fantastisk arbeid!

Tre kontaktnivåer
Linn Magritt forteller om tre nivåer de jobber etter i kontaktarbeidet med ungdom. Det første er å bli sett.
– Det handler ikke nødvendigvis om at du skal se ungdommene, men at ungdommene skal se deg der de oppholder seg, forklarer Linn Magritt.
– På fotballbanen, på kjøpesenteret, rundt kioskene, på spillesteder, i stallen og på skolene. Vi vil vise at vi er tilstede, at de er viktige og at vi bryr oss. Vi går gjerne en omvei for å vise oss der de er.
            Nivå to er å begynne å snakke med dem og lære navn.
– Det kan være utfordrende i starten, men hvis du først blir kjent med én ungdom kommer vennene etter.
            Det tredje nivået er å finne på ting sammen, og med det kommer relasjon, tillit og de dypere samtalene.
– Dette året var vi tre ledere fra Young Life som trente et fotballag. Vi brukte mye tid på ungdommene, også utenom treningene. Vi arrangerte for eksempel «isparty» hjemme hos meg i forkant av et ungdomsmøte, slik at det var naturlig å invitere dem med videre dit. I løpet av året har seks av jentene tatt et valg om å følge Jesus.

Frimodige «club talks»
På tirsdager samarbeider Young Life med Café 3:16. Dit kommer det mellom 150 og 200 ungdommer hver uke.
– Vi har masse humor, underholdning, vi synger pop-sanger og kristne sanger, og vi har alltid en andakt, eller «club talk», som vi kaller det, der vi uten unntak gir en mulighet til å ta imot Jesus. Vi er veldig frimodige på det, og mange takker ja.
            Videre inviteres de inn i små bibelgrupper i hjemmene, der også ofte ungdom fra nabolagene blir med.
– Rundt der jeg bor er det faktisk mange unge som kaller seg ateister. De er kun i ungdomsskolealder, men veldig tydelige på at de ikke tror. Men bibelgruppe, – det vil de være med i! Vi ser at det gjør noe med dem når de hører historiene til nyfrelste ungdommer og ser unge ledere som de kan se opp til. Det er enormt spennende!
            Linn Magritt forteller om ei jente som i fjor sommer tok imot Jesus på en leir. Etter sommeren gjorde bestevenninna hennes det samme, og nå også noen av naboene.
– Det er fantastisk å se at nye ungdommer hele tiden kommer til tro, utbryter hun ivrig!

Fokus på skolene
Skolene er også viktige fokus i Young Life, og særlig ved oppstart av hvert nye semester ber de mye for disse arenaene.
– Vi ber for elevene og foreldrene, lærerne og rektorene, og spesielt ber vi for ungdommene «våre», at ikke skolene skal forandre dem, men at de skal forandre skolene.
            I de aller fleste klasser får Young Life gå rundt i klassene og invitere til Café 3:16.
– Vi ser at enkeltelever og familier vi blir godt kjent med, kan åpne døren inn til hele klasser eller kull, og plutselig får vi arrangere fester og bursdagsselskap, eller komme på fotballavslutninger, der massevis av ungdom befinner seg.
            I tillegg har Linn Magritt fått seg en deltidsjobb på en av skolene i området.
– Det passer meg utmerket! Jeg er miljøarbeider og følger enkeltelever. Jeg bruker skolekatalogen til å pugge navn, og på morgenene får jeg lukke opp døren og hilse på hver enkelt.

I behov av voksenkontakt
En tankegang de har i Young Life, er at stort sett alle har mulighet til å inkludere ungdom i sine hverdagsliv, uavhengig av livssituasjon.
– Selv bor jeg alene nå, men ønsker at terskelen inn til meg skal være lav. Og om jeg skal på butikken, kan jeg spørre om noen vil være med. Småbarnsforeldre er i en helt annen fase, men om en mor sitter hjemme en kveld med en stor haug med klær som skal brettes, kan hun like godt ha en ungdom eller tre i sofaen. Kanskje får hun til og med litt hjelp? Og mat må vi jo alle ha, og ofte er det både hyggelig og lett å dekke på til en ekstra.
            Linn Magritts klare inntrykk er at dagens ungdom har altfor lite voksenkontakt.
– De fleste er i stort behov av voksne som kan lytte, gi råd og egentlig bare være tilstede. De har press fra alle kanter og skal prestere på alle nivå. Det er mye overfladiskhet, og mange er lei seg og redde. Ikke få kommer fra splittede familier med vonde relasjoner.
            Linn Magritt opplever at mange voksne holder seg på avstand fordi de ikke føler seg kule nok i møte med dem. Til dem har hun en klar beskjed, et sitat hun selv hørte en gang, og som hun ikke kunne vært mer enig i. «Å være ekte er mye viktigere enn å være kul. Det er uansett ingen som tror at du er 15 år og hører på Freddy Kalas, – du trenger ikke late som. Du må være deg selv, det er det ungdommene trenger.»

En bro til kirkene
Når ungdommer tar et valg om å følge Jesus, er målet å få dem inn i menigheter, slik at de kan fortsette å vokse der.
– Veien fra skateparken eller MIXen til menigheten kan være lang. I de fleste tilfeller er det nødvendig at noen går ut, henger med ungdommene og bygger relasjoner, – for de kommer ikke til kirken på egenhånd.
            Linn Magritt har et hjertesukk: De trenger voksne fra menighetene som kan være med og være en «bro».
– På våren i fjor ble ni av «mine» jenter frelst. Vi har et stort fokus på å trene opp nye ledere, – jeg leder for eksempel en disippeltreningsgruppe der målet er at alle etter hvert skal lede egne bibelgrupper, – fire av dem er allerede i gang. Men uansett trenger vi flere voksne. Jeg tror at hvis modne kristne først hadde fått oppleve å lede én ungdom til Jesus, hadde det ikke vært noe annet de heller ville enn å fortsette i samme spor.

Aldri for gammel
Linn Magritt elsker livet hun lever sammen med ungdommene på Karmøy.
– Jeg håper jeg gjør det samme når jeg er 100 år! Det handler ikke om alder, men om å ha et åpent liv og et åpent hjem. Man blir aldri for gammel for å bry seg om ungdommer og om hvor de skal tilbringe evigheten.



Tekst: Mai-Linn Strand
Foto: Susanne Øy Tennfjord

54 Delinger
Bla til toppen
Del på epost