Det finnes meningsløse debatter en håper forsvinner like raskt som de kom. Men det finnes andre debatter en ønsker skal feste seg og gis rom. En slik debatt er «Abortdebatten». Enkelte ungdomspartier har nå i høst reist ønske om en utvidelse av dagens abortgrense til uke 24 (!) Det har vakt sterke reaksjoner. Professor Ola Didrik Saugstad har skrevet en rekke artikler publisert i Aftenposten. Han spør: «Når har fosteret menneskeverd?» «Nå ønskes det å abortere fostre som i de fleste tilfeller overlever.» Europeiske tall basert på undersøkelser med data fra 40.000 svært for tidlig fødte barn, viser at overlevelsen ved uke 24, er nær 70 prosent, en uke senere er overlevelsestallene hele 80 prosent!
Dersom ungdom, som har vokst opp uten «Abortdebatten» som preget 70-tallet, er blitt ufølsomme i spørsmålene knyttet til abort, må vi konkludere med at samfunnet trenger en kontinuerlig abortdebatt der etiske spørsmål knyttet til menneskeverdet er på dagsorden. Tenk hvor lite vi visste den gangen abortloven ble vedtatt med én stemmes overvekt, sammenlignet med det vi vet i dag! I dag har vi filmer av fosterets utvikling i mors mage, og det er ikke lett å si at fosteret er en del av morens kropp. Fosterets hjerte begynner å slå etter 22 dager, og allerede ved unnfangelsen har barnet en egen, unik genetisk kode. «Fra mors liv av kjente jeg deg», sier Gud. Hvert menneske er skapt av Gud, og kjent av Gud!
Mange sliter med virkningene etter abort. Alvoret knyttet til abort kan ikke overvurderes. Og det er ikke tvil om at vi trenger en ny, dyptpløyende abortdebatt, som tar innover seg all den kunnskap og innsikt vi har i dag. Midt i dette må vi hegne om den som lever med bevisstheten om et utført abortinngrep. Hver og en er omsluttet av Guds tilgivende omsorg og nåde. Kjenner du noen som har opplevd dette, som trenger å snakke om det? Vær våken for jenter og kvinner omkring deg når debatten pågår. Gud er opptatt av enkeltindivider midt i arbeidet med å våke over samfunnets etiske samvittighet.
Tekst/ Anne Christiansen