«Tante, fortell noe du opplevde da du var barn!»
Jeg satt på sengekanten til Olivia og Sylvester en litt kjølig sommerkveld på hytta. De skulle forsøke å roe ned kroppen etter en aktiv dag med båttur, bading og mye sukker fra en stor kuleis i magen.
«Fortell!» ba de begge. Og jeg fortalte. Små og store historier fra hverdagen. Gode minner og opplevelser som har betydd mye for mitt liv. Koselige og rørende historier. Selvopplevd. Jeg fortalte om da jeg som 13-åring bestemte meg for å følge Jesus helt. Jeg fortalte om det profetiske budskapet jeg fikk da jeg sto i dåpsbassenget. Jeg fortalte om reisen jeg nettopp hadde kommet hjem fra, der jeg hadde sett masaier, som tidligere ikke visste hvem Jesus var, komme til tro og bygge kirke langt ute på savannen. Jeg fortalte om hva Jesus har gjort med hele landsbyen der dette skjedde. De to håpefulle la seg godt til rette under den gode, varme dyna og lyttet. Spurte og lyttet igjen.
Det er ingenting som kan måle seg med det selvopplevde, det personlige, det som har satt preg på livet ditt. Folk vil alltid lytte til din historie. Både unge og gamle.
Så la oss fortelle mer. Det finnes nemlig en enorm kraft og et stort potensiale i din personlige historie, både for deg når deler det, men ikke minst for de som lytter. Vitnesbyrdet om hva Jesus har gjort i et menneskes liv er antakelig det viktigste redskapet til at mennesker bestemmer seg for å tro.
Når delte du din personlige troshistorie med noen sist? Har du undervurdert hva som kan skje når du, i møte med andre mennesker, setter ord på hva Gud har gjort i ditt liv? Kanskje tiden er inne akkurat nå for å grave opp igjen dine egne opplevelser med Gud og gjøre dem til noe mer enn gode, men godt bortgjemte minner?
Vi kvinner er kjent for å takle «small talk» svært så godt. Vi finner alltid noe å prate om når vi er sammen. Bibelen gir oss faktisk noen gode råd når det gjelder hvordan våre samtaler bør være; ikke tomt snakk, men noe som er til oppbyggelse. Ord som skaper tro og håp. Fortellinger som beviser at Gud handler i vår hverdag. Troshistorier som kan bli til frelse og omvendelse for de som hører på.
Troshistoriene må oftere deles fra talerstolen i våre kirker, for disse fortellingene er selve bevismaterialet på at forkynnelse og menighetsvirksomhet virker i praksis! Men først og fremst må vitnesbyrdet ut i hverdagen og deles naturlig i møte med mennesker du møter på din vei. Hver dag finnes det mange anledninger til å dele opplevelser du har hatt med Gud. Så fortell!
Idet du åpner munnen og setter ord på det Gud har gjort for deg, blir det du forteller også sterkere og mer tydelig i ditt eget liv. Idet du proklamerer Guds makt i ditt liv, kommer også Den Hellige Ånd deg til hjelp og overbeviser den du deler din historie med. Så fortell!
Da Jesus åpenbarte hvem han var for den samaritanske kvinnen ved brønnen, løp hun straks tilbake til landsbyen sin og fortalte alle der om møtet hun hadde hatt med Jesus. Deretter utfordret hun frimodig: Kom og se! Kvinnen med det dårlige ryktet ble i løpet av noen minutter bærer av et sterkt vitnesbyrd som gjorde at en hel by fikk møte Jesus.
La oss bygge en kultur der det å dele det personlige vitnesbyrdet er det mest naturlige i verden.
Tekst/ Anne Gustavsen