Du leser nå
I pakt med Gud

I pakt med Gud

Bibelen beskriver den fantastiske sannheten om hvordan vår relasjon til Gud hviler på noe større enn oss selv, våre følelser og dagsform.Vi er i en ubrytelig pakt med Gud, og han har inngått en livslang og forpliktende relasjon med oss gjennom Jesus Kristus.

Fordi uttrykket «pakt» kan føre tankene våre tilbake til blodige ritualer i Midtøsten for flere tusen år siden, kan det oppleves som et ganske urelevant tema for oss som lever på 2000-tallet. Men når vi leser i Bibelen, ser vi at pakten er grunnlaget for hele vår relasjon til Gud. Vi kan kjenne Herren, be til ham og få bønnesvar, beskyttelse og helbredelse, nettopp fordi han har inngått en pakt med oss!

I løpet av hele den perioden som  Bibelen ble skrevet, var paktshandlinger vanlige, og alle hadde en forståelse av hva det innebar å være i en pakt. En pakt kunne inngås mellom ulike parter, for eksempel mellom to ulike folkeslag, mellom en konge og et land eller mellom to ledere. Vanlige mennesker kunne også inngå en pakt med hverandre, en såkalt vennskapspakt eller en ekteskapspakt.

Den sterkeste pakten som kunne inngås, var en «blodspakt», der tegnet på at pakten ble inngått var at det ble utgytt blod. Blodet symboliserte at man var bundet til sin paktspartner i liv og død, og at man fra inngåelsen av var i en forpliktende og livslang relasjon til hverandre.

Ritualet når blodspakten skulle inngås var nøye gjennomtenkt og inneholdt flere steg der alle hadde et dypt symbolsk innhold (1. Samuelsbok 18:3). Man skulle blant annet ta av seg våpenbeltet og gi det til sin blivende partner som et tegn på at man skulle forsvare sin blodsbroder mot fiender, – til og med om det kom til å koste en livet. Man byttet også navn med hverandre, noe som symboliserte at man ga bort sin status og sitt rykte, og at man fikk autoritet til å bruke sin paktspartners navn ved forhandlinger og andre oppgjør.

Til slutt reiste man et minnesmerke, som for alltid skulle vitne om pakten, ved å plante et tre eller bygge en varde av stein der pakten hadde blitt inngått. Man skar et snitt i håndflaten til dem som hadde inngått pakten, og lot blodet fra håndflatene renne over minnesmerket.

Pakten innebar at man alltid hadde en venn til hjelp og forsvar mot fienden, og at man hadde ubegrenset tilgang til alt det som paktspartneren hadde av ressurser. Pakten innebar at «alt mitt er ditt, og alt ditt er mitt», og at man sverget en ed på at «alt jeg er, alt jeg har og alt jeg kan gjøre tilhører deg».

Stanley Jones, en misjonær som levde på begynnelsen av 1900-tallet, forteller i sine biografier at han aldri, i løpet av alle årene han var i Afrika, hadde hørt at en blodspakt hadde blitt brutt. Selv hadde han inngått pakt med 120 ulike afrikanske stammer, og for hver gang han hadde inngått en pakt, måtte han skjære et snitt i armen sin, og gi av sitt blod.

Sårene ble behandlet med et fargestoff, slik at de alltid skulle være synlige minnesmerker, noe som betydde at Stanley hadde 120 synlige minnesmerker som signaliserte til omgivelsene hans at han var i pakt med sterke venner. Om fienden nærmet seg, kunne han bare brette opp ermene og vise paktsmerkene som beviste at over hundre stammehøvdinger hadde lovet å forsvare han og legge hånd på alle som forsøkte å skade han. Dette var nok til å stoppe fienden, og Stanley kunne ferdes trygt overalt Afrika.

På korset inngikk Gud selv en blodspakt med menneskeheten, og Jesus Kristus var mellommann. Jesus selv omtaler pakten slik: «For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt» (Matteus 26:28). På korset beviste Jesus at han er en trofast paktspartner da han var villig til å kjempe for oss, selv om det kostet ham livet: «Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset» (Kolosserne 2:15). Jesus vant seier over menneskehetens sterkeste fiender, synd og død, da han hang på korset. I Det nye testamentet har ordet «tilgivelse» betydningen å tilintetgjøre eller utslette, mens ordet, i Det gamle testamentet, betyr å dekke over.




Som en del av vår pakt med Gud har han gitt oss del i sine våpen. Et av dem er Åndens sverd, som er Guds Ord (Efeserbrevet 6:10 ff). Vi har også fått vår paktpartners navn, og han har gitt oss retten til å bruke hans navn med all den himmelske kraften som finnes i det: «Peter sa: Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» (Apostlenes gjerninger 3:6).

Korset er det minnesmerket som for alltid kommer til å være symbolet for pakten som er inngått mellom Gud og menneskeheten. Korset, der Jesu blod rant, er historiens mest kraftfulle vitnesbyrd om Guds kjærlighet til oss mennesker.

I Det gamle testamentet ser vi at ordet pakt betyr en gjensidig avtale, likt i bytte med likt, mens ordet for pakt som er brukt i Det nye testamentet, betyr en ensidig pakt med en ensidig belønning. Derfor leser vi i Romerbrevet kapittel 8 og vers 31 og 32: «Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting med ham?»

Guds pakt med oss er kilden og kanalen til alt som Herren vil gi oss. I Det gamle testamentet kan vi lese om hvordan Israel opplevde overnaturlig beskyttelse og forsyning, men likevel hendte det ofte at folket glemte sin pakt med Gud. Herren måtte stadig minne dem om: «Husk pakten! Jeg er deres Gud, og alt jeg er, alt jeg har og at jeg kan gjøre tilhører dere.» Dersom pakten hadde blitt glemt, hadde den ikke hatt noen nytte. Herren ønsket at Israel skulle gjøre krav på pakten og de rettighetene som fulgte med den.

På samme måte er det i dag. Pakten mellom deg og Herren er ekte, og din paktspartner er sterk. «Jeg gjør alt for deg! Alt jeg er, alt jeg har og alt jeg kan gjøre tilhører deg», er Jesu budskap til oss, og derfor leser vi: «For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære» (2. Korinterbrev 1:20).

Grunnlaget for din relasjon til Gud i dag hviler på noe som er større enn deg selv, dine erfaringer og din dagsform. Du har blitt Guds venn, og han har forpliktet seg til deg i en evig paktsrelasjon gjennom Jesus Kristus. Du er og forblir hans, og du skal leve, hvile og finne trygghet i denne fantastiske pakten.  

Tekst/ Christina Andersen


110 Delinger
Bla til toppen