Jeg liker å tenke at troen er som en solid hengekøye. Her kan jeg legge meg ned med all min tyngde og hvile.
I paviljongen vår har vi en hengekøye som noen venner har gitt oss. Under taket, i skyggen fra sola, kan vi både sent og tidlig hvile oss i den. Det gjør godt å legge seg der med all sin tyngde, svinge litt frem og tilbake og la tankene fly i takt med hengekøya.
En gang hørte jeg en historie om en misjonær som dro til en stamme langt inne i en jungel, for å oversette Bibelen til deres språk. Misjonæren oppdaget at stammen ikke hadde et eget ord for «tro» eller «tillit», og det var derfor vanskelig å oversette disse viktige ordene i Bibelen. Men en dag fikk misjonæren se at stammehøvdingen la seg i en hengekøye med all sin tyngde. Det skulle vise seg at for denne handlingen brukte stammen ett spesifikt ord. Dermed fikk misjonæren ideen om at han kunne bruke nettopp det ordet, for å oversette «tro og tillit.»
Vi fikk hengekøya i gave, fra noen som mente vi absolutt burde ha en sånn i hagen vår. Troen er også en gave, fra Jesus som ga sitt liv for å frelse oss. I Efeserbrevet kapittel to og vers åtte og ni kan vi lese: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.»
Å legge seg i hengekøya er et valg. Men selv om hengekøya er tilgjengelig for meg der i paviljongen, betyr det ikke at jeg automatisk benytter meg av hvilen den innbyr til. Omtrent sånn er det med tro også. Vi kan velge å tro, eller vi kan velge å ikke tro. Vi kan velge å hvile i troen, og stole på at det Jesus gjorde også gjelder for oss. Eller vi kan velge å tro at det ikke holder, og fortsette i egne prestasjoner og gjerninger.
Men hvis troen er en gave og en mulighet for å legge seg ned med all sin tyngde, så er det et fantastisk tilbud som det burde være lett å benytte seg av. Like lett som en stor og innbydende hengekøye i skyggen av trærne på en varm sommerdag.
Jeg liker derfor å tenke på troen som en hengekøye jeg kan hvile i, for det er jo simpelthen ingen verdens ting vi kan gjøre for å frelse oss selv! Det er i køya vi må legge oss! Med all vår tyngde, med alle nederlag og seire, med en sliten eller en opplagt kropp, med våre oppbyggelige eller nedbrytende tanker, ja, med alt vårt strev og med alt vi er; la oss legge oss ned!
Selv om du kanskje ikke kan stole hundre prosent på en hengekøye, så kan du stole hundre prosent på Gud. Du kan legge ditt liv i hans hender, med full tyngde, og vite at det holder. Bibelens Ord kan forandre deg og omstendighetene du står i. Les bare disse versene fra Bibelen: «Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett.» «Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.» Det står også: «… Jeg holder deg oppe med min frelserhånd.»
Det er befriende å vite at troen er en gave og at det ikke hviler på mine gjerninger! Jeg kan legge meg ned med all min tyngde og HVILE i troen. Det kan du også. Tenk på det når du tar deg en hvil i hengekøya neste gang! Guds kjærlighet er nok for deg. Alltid.
Tekst & foto/ Janne Skuland
Denne teksten ble publisert i JK i september 2021