Du leser nå
Tidens tegn

Tidens tegn

Tiden vi er inne i nå, er dypt urovekkende. Bibelen løfter frem folket som tilhørte Issakars stamme som forsto seg på tidene. Ikke bare forsto de seg på tidene, de forsto også hva de hadde å gjøre. 

Generasjoner før oss tydet tegnene på himmelen for å forstå seg på været: Rød kveldshimmel ga forventninger om godvær neste dag, mens en mørkerød morgenhimmel bar bud om at uvær var i emning. Jesus omtalte dette i sin samtid: «Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidens tegn kan dere ikke tyde.» En ting var å forstå seg på været, men forsto de sin egen tid? 

Hva med oss? Forstår vi oss på tiden vi lever i? Tar vi de dagsaktuelle hendelsene inn over oss, eller forsøker vi å riste tegnene i tiden av oss? Tegnene vi ser nå tyder ikke på at det er godvær i sikte. Hvordan forholder vi oss til det som skjer? Vet vi hva vi har å gjøre? 

Bibelens Daniel, og hans tre venner, sto sammen i tro til Gud. De visste at gudsfrykt ville bevare dem som redskaper for Gud uavhengig av hvordan omstendighetene kom til å bli. De etablerte «hellige vaner» som de holdt urokkelig fast på. De søkte Gud i bønn og fikk oppleve hvordan Gud ga dem visdom og innsikt. Slik fikk de bli til velsignelse for alle som levde i deres samtid. 

Vi kan ta eksempel av hva disse fire vennene gjorde. Gjennom «hellige vaner» som de gjentok hver eneste dag, ble de faste og sterke i sine overbevisninger i troen. De levde i bønn og samfunn med Gud, midt i en meget krevende tid. 

«Våk og be», sa Jesus. Det er ved å våke og be, vi forstår oss på tidene. Et folk som ber får Guds perspektiv på tiden vi lever i, vi blir som Issakars barn. Det vil reise opp et handlingskraftig folk med innflytelse.

Bla til toppen